Audemars Piguet Royal Oak
Den store snakkisen de siste dagene er nylanseringen av Royal Oak i forbindelse med modellens 50 års jubileum. Men det er to åpenbare problemer.
Ikon
Det er virkelig en stor nyhet når Audemars Piguet velger å komme med en ny referanse av sin ikoniske Jumbo. Nå med referanse 16202. At ørsmå justeringer på klokken og flunka nytt urverk skal være nok til å sende klokkenerdene inn i ekstase er i seg selv komisk, men selv kjenner jeg på den samme entusiasmen og gleden over endringene Audemars Piguet leverer. Det er nesten så det er vanskelig å tro at Audemars Piguet har klart å forbedre et ikon.
Jeg synes likevel det blir litt glemt at de andre viktige referansene i Royal Oak modellserien også blir justert. Den 37 mm store (lille) nye 15550 får flotte skivevarianter og velplasserte endringer på kassedesignet. Kronografene blir justert både i 38 mm og 41 mm, se bare på den fantastiske grønne skiven i klokken i rødt gull.
Open Worked
Audemars Piguet har lange tradisjoner med skeletoniserte klokker. Også i Royal Oak modellserien. Likevel er det lenge siden en ny Open Worked klokke ble lansert hos Audemars Piguet. Og de velger å lansere urverket i samme kasse som 16202. Det vil si i en 39 mm kasse på bare 8,1 mm i høyde. Urverket er 7121 urverket fra 16202 med en skeletonisert plate på toppen.
To åpenbare problemer
Selv om jeg elsker Royal Oak, og jeg er fan av de endringene som kommer i år, så er det to elefanter i rommet. Hvorfor er det tilnærmet umulig for en norsk klokkeelsker å få kjøpt Audemars Piguet generelt, og Royal Oak i særdeleshet?
Selv har jeg kontaktet hver eneste Boutique i hele Europa i jakten på en Royal Oak. Uten hell. Og bruktmarkedet er uaktuelt med prisnivåene vi snakker om.
Den eneste måten jeg kan få tak i en Audemars Piguet på, er hvis jeg klarer å bli kjæresten til Viktor Hovland. Det andre problemet er rotoren. Må det virkelig stå «50» på den. I nesten CODE 11:59 font. Jeg skulle dog klart å leve med det, om jeg bare kunne få tak i én.