Min guilty pleasure

Cartier er klokkehuset som utgjør Richemonts pengemaskin. De gjør lassevis av variasjoner av sine ikoniske klokkemodeller i både quartz og med mekaniske urverk. De gjør over-the-top klokkedesign med edelstener og diamanter, og de nøler ikke et sekund med å sponse kjendiser som skal vise seg på rød løper. Alt dette er så feil i en klokkenerds perspektiv.


Skrevet av Kristian Hviding Kvam


Cartier har gjennom historien laget noen ikoniske klokkedesign. Tank og Santos er to modeller som umiddelbart gjenkjennes av de fleste. Og jeg skulle gjerne hatt dem begge i samlingen selv.
Det er likevel mer som gjemmer seg hos Cartier. De er også bemerkelsesverdig kompromissløse når det kommer til utvikling av nye klokker og nye design. Det har jeg stor respekt for.

Se bare på det nye Rotonde de Cartier settet som er til salgs nå. Superlimitert til kun 5 sett av 3 klokker. Gjenkjennbart som Cartier, med nyskapelse av tidligere kjente urverk som Mystérieux og astrotourbillon, og i helt nye versjoner. Prisen er sikkert hinsides, men i gleden over å se noe som faller i smak, så blir det sekundært.

Jeg sier det nå, og jeg skal nok tørre å gjenta det igjen senere. Cartier er min guilty pleasure, jeg elsker Cartier.